Boken "Global Climate Constitutionalism 'from below'" undersøker hvordan internasjonal klima- og miljørett kan konstitusjonaliseres for å imøtekomme den sosiale og politiske motviljen stater viser overfor å effektivt håndtere klimaendringer som en global utfordring. Gjennom en grundig analyse av hvordan ikke-statlige aktører som NGOer og enkeltpersoner kan påvirke utviklingen av internasjonal klimalovgivning, stiller denne boken spørsmål ved i hvilken grad disse aktørene skaper rettspraksis gjennom klimarettssaker. Boken trekker på Peter Häberles teori om den 'åpne samfunn av konstitusjonsfortolkere' for å belyse dette komplekse spørsmålet. Gjennom fire utvalgte rettssaker – Urgenda mot Nederland, Leghari mot Pakistan, Juliana mot USA, og Future Generations mot Colombia – analyseres det hvordan aktører som ikke er formelt anerkjent som subjekter av internasjonal rett, (re)tolker både nasjonal og internasjonal lovgivning. Dette bidrar ikke bare til å utfordre staters suverenitet, men også til å sikre økt deltakelse fra sivilsamfunnet i klimapolitikken.
