Denne antologien består av tolv nye essayer som undersøker hva Jane Austen har blitt i de to hundre årene etter hennes død. Noen kapitler fokuserer på tilpasninger eller gjenspeilinger av hennes verk, mens andre sporer hennes innflytelse på et overraskende variert spekter av skrivestiler, noen ganger også der det ikke er noen åpenbar eller uttalt gjeld til henne. Gjennom dette arbeidet kaster de også lys over Austen selv. Austens forfatterskap har ofte blitt betraktet som romantisk og sjelden oppfattet som politisk, men begge disse oppfatningene utfordres her, i tillegg til tanken om at hun primært er en forfatter for og om kvinner. Hennes bøker er både komiske og ironiske, men de har blitt bearbeidet og benyttet i svært ulike sjangere og stilarter. Sammen bekrefter disse essayene den ekstraordinære allsidigheten og resonansen i Austens verk.
