Mange akademikere har hatt utfordringer med Luce Irigarays fokus på seksuelt forskjell, spesielt med hennes påstand om at denne forskjellen er 'ontologisk'. Dette har ført til spørsmål om hennes oppfatning kan oppfattes som en problematisk naiv eller essensialistisk tilnærming til seksualitet. Derfor har den etiske visjonen som Irigaray utvikler, ikke blitt tatt på alvor innenfor fagområdene filosofi, feminisme eller psykoanalyse. Denne boken undersøker begrepet relasjon i Irigarays arbeider og identifiserer en streng filosofisk kontinuitet mellom de tre selvidentifiserte 'faser' i hennes tenkning, til tross for enkelte kritikeres bekymringer om en mulig discontinuity mellom disse fasene. I tillegg klargjør den den relasjonelle ontologien som underbygger Irigarays forståelse av seksuelt forskjell – en ontologi som alltid allerede innebærer et etisk prosjekt. Teksten viser at en forståelse av Irigarays arven fra Heidegger, som er spesielt fremtredende i hennes senere skrifter, er avgjørende for å fange meningen bak ideen om seksuelt.
