Denne nye boken samler essays som omhandler de strategiske måtene Bourdieu tilegnet seg Marx' teorier på, samt de ulike resultatene av dette. Boken fokuserer spesielt på kritikkpraksisen som begge tenkerne utøvde med stor årvåkenhet gjennom sine karrierer. Dette er det området hvor vi best kan belyse gjeldet Bourdieu anerkjente overfor Marx. Den kontinuerlige dialogen med hele den marxistiske kritikkområdet er en rød tråd gjennom Bourdieu sine skrifter. Dette er tydeligst dokumentert gjennom hans kritiske perspektiv på det sosiale landskapet, preget av en betydelig tilstedeværelse av marxistisk tenkning. Han underbygger dette ved hyppige referanser til Marx' tekster, som han vever inn i sitt eget arbeid. Faktisk, i de sammenvevde kritikkene som danner grunnlaget for hans verk, i de mange spørsmålene han stiller, og i den vitenskapelige metoden han benytter, forblir Bourdieu knyttet til den marxistiske modellen — til tross for sine polemiske bemerkninger og sin egen unike tilnærming.
