Boken "Critiquing Evidence-Based Policing in Britain" utforsker hvordan evidence-based policing (EBP) har fått en stadig større innflytelse på tenkningen, handlingene og talene som omhandler politivirksomhet i Storbritannia, til det punkt at det begynner å bli institusjonalisert. Med inspirasjon fra Michel Foucaults innsikter om makt- og kunnskap, statlig styring og institusjonell reform, gir denne boken en grundig fremstilling av EBP's fremvekst i Storbritannia. Den inneholder original diskursanalyse og analytisk forskning av tekstene som er produsert av EBP, og presenterer en ny historie om EBP bygget rundt historiefortelling, subjektposisjoner og institusjonelle endringer som EBP har medført. Historien viser at EBP deler en genealogisk arv med moderne diskurser om ledelsesteori og neoliberalisme. Røttene til EBP kartlegges, og konseptet presenteres som en forlengelse av det problematiske forholdet mellom produksjon av kriminologisk kunnskap og den britiske staten. Boken utfordrer fundamental den oppfatningen EBP hviler på: at politipolitikk skal baseres på uavhengig, solid kunnskap.
