Boken 'Defining Waka Musically' tar for seg hvordan musikk og musikkens ideologier påvirker utformingen av waka-dikt som omhandler mannlig kjærlighet, med fokus på Kitamura Kigin’s 'Iwatsutsuji' (1676) og Ihara Saikaku’s 'Nanshoku okagami' (1687). Gjennom en modifisert generativ teori om musikk, undersøker forfatteren de gjensidige meningene som kan oppstå mellom musikk, bilde og tekst i de aktuelle wakaene. Studien inviterer leseren til å utforske fem waka som tematiserer mannlig kjærlighet, og viser hvordan hvert enkelt dikt er innebygd i musikalitet. Videre belyser den hvordan bilde og tekst er gjensidig avhengige, og hvordan den premoderne japanske sangpoeten kan ha kombinert lyd og musikk for å skape nye kunnskapsobjekter. Disse nye kunnskapsobjektene ser ut til å ha bidratt til å plassere en utviklende musikkopoetikk i samsvar med endringer i oppfatninger om mannlig begjær.
