Boken "Diaspora as Cultures of Cooperation" utforsker de dynamiske prosessene som fører til at samfunn skaper sine egne unike oppfatninger av 'hjem' og 'tilhørighet'. I stedet for å fokusere på spredning – enten det er tvunget eller frivillig – og den vedvarende lengselen etter opprinnelseslandet, retter verket blikket mot agenturen til diasporiske grupper. Boken analyserer hvordan tilstedeværelsen av diaspora påvirker forholdet mellom hjemland og vertsland. Hovedtemaet er den spesifikke rollen diaspora spiller i globalt samarbeid, og inkluderer også eksempler på situasjoner der resultatene ikke har vært vellykkede. Ved å bygge bro over kløften mellom diaspora-studier og internasjonale relasjoner, representerer den et verdifullt bidrag til feltet og vil være av interesse for sosiologer, forskere innen migrasjon, antropologer og beslutningstakere.
