Denne boken benytter sammenlignende casestudie-metodikk og omfattende feltarbeid for å undersøke og sammenligne utfallene av fire østafrikanske nasjoner – Kenya, Tanzania, Uganda og Rwanda – som implementerte formelle politikk for informasjon og kommunikasjonsteknologi på 1990-tallet. Gjennom grundig feltarbeid vurderer boken fremveksten av en ny politisk og teknologisk arena fra århundreskiftet til i dag. I tillegg til å kartlegge implementeringen og mottakelsen av disse politikkene, analyserer Bowman i hvilken grad infrastrukturen i disse fire sammenkoblede, men distinkte afrikanske nasjonene, har resultert i global deltakelse samt rettferdig distribusjon og tilgang til infrastruktur for alle borgere. Boken undersøker også hvordan en nylig historie preget av krig eller fred har påvirket de teknologiske resultatene i disse samfunnene. Gjennom sine funn gir boken uvurderlig ny informasjon om hvordan politikk og politikk fungerer i fremvoksende demokratier, og belyser samtidig lenge oversette muligheter og betingelser som er nødvendige for slik utvikling.
