Boken "Essay Cinema in the Digital Era" undersøker innvirkningen av digital teknologi på essayfilmen i det 21. århundre. Forfatteren argumenterer for at den filmatiske essayformen har vært nært knyttet til teknologisk utvikling gjennom sin historie. Videre vurderer Slaymaker verkene til fire sentrale skikkelser innen essayfilm: Harun Farocki, Chris Marker, Chantal Akerman og Jean-Luc Godard. Boken utforsker hvordan disse regissørene benytter estetiske strategier, redigeringsteknikker og måter å henvende seg til publikum på, som alle er forankret i mulighetene som digitale teknologier gir. Slaymaker konseptualiserer den filmatiske essayen som en selvrefleksiv form for ikke-fiksjonsfilm—en som setter fokus på filmproduksjonsapparatet og prosessen bak selve skaperverket. Dette fører til en grundig utforskning av den ontologiske naturen til det filmatiske bildet, hvilke verktøy som konstruerer det, og det bredere kunstneriske landskapet der det er plassert.
