Boken tar for seg diskusjonen rundt kvinnefrigjøringsbevegelsen og feminisme i finsk trykt media i perioden fra 1968 til 1985. Gjennom en grundig analyse av dette temaet avdekkes det hvordan et relativt godt utviklet nivå av kjønnsbalanse i samfunnet ikke nødvendigvis fører til et fruktbart miljø for feministisk aktivitet. Tvert imot kan det faktisk hemme suksessen til mer radikale krav fremmet av feminister, hvor massemediene spiller en sentral rolle. Boken bidrar derfor til en dypere forståelse av mekanismene som hindrer samfunn i å oppnå full likestilling, og den viser hvordan kulturelle spesifikasjoner påvirker måtene transnasjonale ideer om feminisme tas i bruk i et lokalt perspektiv. Dette illustreres gjennom en analyse av det dialogiske forholdet mellom journalister og feministiske aktivister, samt de medierte forhandlingene av betydningen av feminisme innen kvinnebevegelsen.
