Denne boken omdefinerer forholdet mellom marxismen og historien. Grunnlaget for marxismen er å analysere samfunnet for deretter å skape endringer, og den reflekterer over fortiden for å skape "fremtidens poesi." Den franske revolusjonen i 1789 er ansett som den viktigste hendelsen av tidlige marxister. Gjennom en grundig studie av hvordan denne historiske begivenheten ble tolket av Karl Marx, Friedrich Engels og fremtredende europeiske marxister før 1914, som Karl Kautsky og V.I. Lenin, argumenterer boken for at vi må ta historiografien av konkrete historiske hendelser på alvor. Historien var ikke bare et supplement til marxismen, men en grunnleggende del av dens utvikling. Boken oppfordrer derfor til å overskride tradisjonelle tilnærminger til marxismen, som ofte betraktes som et fast sett med sosiale teorier i kombinasjon med strategier for nåtiden og fremtiden. Dette studiet vil være av stor interesse for studenter av marxismen, arbeiderbevegelsen og den franske revolusjonen, og gir friske perspektiver på samspillet mellom fortid og nåtid.
