I 1971 gjennomførte psykologen Philip Zimbardo det nå berømte Stanford fengselseksperimentet for å demonstrere hvordan fengselsmiljøet kunne få normale mennesker til å oppføre seg patologisk. Denne boken baserer seg på den første grundige undersøkelsen av arkivene fra eksperimentet og intervjuer med omtrent halvparten av deltakerne. Forfatteren avslører hvordan Stanford fengselseksperimentet langt ifra er vitenskapelig. Blant annet visste vaktene hvilke resultater som ble forventet av dem, da de var opplært og overvåket av eksperimentørene. De fulgte en fastlagt tidsplan og et sett med regler utarbeidet av eksperimentørene selv. Vaktene ble også villedet til å tro at de ikke var forsøkspersoner. I tillegg ble det lånt flere elementer fra en tidligere studenteksperiment uten at denne informasjonen ble disclosed i rapportene. Fangene fikk ikke lov til å forlate eksperimentet etter eget ønske, og de ble kondisjonert av eksperimentørene. Den simulerte fengselssituasjonen var urealistisk, og de fleste deltakere klarte ikke å glemme at de deltok i et eksperiment.
