Denne boken tilbyr en omfattende presentasjon og diskusjon av prosedyrer innen isotopisk proveniensbestemmelse, basert på 30 års erfaring og forskning. Hovedfokuset er på anvendelser snarere enn metoder, noe som gir leseren et mangfold av spørsmål som kan besvares gjennom isotopisk proveniensbestemmelse. Blant temaene som dekkes, finner vi prøver, baseliner, isoscapes, og opprinnelsessteder. Isotopisk proveniensbestemmelse har blitt en nesten standardisert prosedyre innen analyse av arkeologiske gravfunn, spesielt for å skille mellom lokale individer og innflyttere. Kombinasjonen av isotopisk proveniensbestemmelse og DNA-analyser har brakt arkeologiske spørsmål om migrasjon og mobilitet i forgrunnen, men det finnes lite syntetisk arbeid publisert for noen av teknologiene. Feltet har utviklet seg, og nye prosedyrer samt retningslinjer har dukket opp, men har ikke blitt bredt kjent. Denne boken har som mål å rette opp i dette ved å samle bidrag fra ledende eksperter i feltet, som aktivt jobber med disse teknologiene.
