Boken "Kierkegaard After the Genome" tar Søren Kierkegaards nittenhundretalls eksistensialistiske prosjekt inn i vår samtid. Forfatterne anvender hans konsepter om "frihet" og "fortvilelse" på moderne vitenskap, vitenskapsstudier, samt queer, dekolonial og kritisk raseteori, i tillegg til studier av funksjonshemming. Boken belyser de materielle dimensjonene av tro og undersøker eksistensielle dynamikker i fenomener som placeboeffekter, epigenetikk, pedagogikk og selve den vitenskapelige undersøkelsen. Hver kapitlet dramatiserer hvordan abstrakte begreper som "raser" eller "gener", og til og med "tro", er steder for omstridte praksiser med viktig politisk betydning. Ved å fokusere på de eksistensielle farene som følger av neokapitalistiske og finanskapitalistiske systemer, gir boken liv til ressursene for motstand som finnes innen vitenskapsstudier og kritiske tilnærminger til rase, sekularitet og funksjonshemming. Gjennom teksten blir Kierkegaard en alliert med økologiske og utviklingsmessige evolusjonsteoretikere, samt mennesker innen vitenskapsstudier, kritisk rasevitenskap og funksjonshemmingsstudier.
