Denne boken gir en grundig analyse av hvordan språkeksperter og myndigheter har forsøkt å kontrollere språklig bruk og utvikling i Øst-Europa, Eurasia og Kina gjennom planlagte aktiviteter kjent som språkplanlegging eller språkpolitikk. Gjennom ti casestudier undersøkes språkplanleggingen i regioner som Kina, Russland, Tatarstan, Sentral-Asia, Ukraina, Litauen, Latvia, Polen, Slovakia og Tsjekkisk republikk. Spesielt fokuseres det på utviklingene og konfliktene som har oppstått siden «kommunismens fall» og fremveksten av en ny orden på slutten av 1980-tallet. Forfatterne belyser de sentrale problemene som alltid er tett knyttet til språkplanlegging. Disse inkluderer maktpolitikk, spenninger mellom «offisielt språk» og «minoritetsspråk», samt hvordan et lands spesifikke politiske, sosiale, kulturelle og psykologiske miljø påvirker språkutvikling. Boken tilbyr en detaljert framstilling av de sosio-politiske og ideologiske utviklingene som ligger til grunn for språkplanleggingen i de nevnte områdene.
