I denne boken utforskes årsakene til den intensiverte sosiale endringen som begynte etter 1980, en fredelig prosess av en art som er historisk uten sidestykke. Forfatteren undersøker hvilke nyheter som har oppstått gjennom morfogenese, samt hvilke elementer av stabilitet som fortsatt eksisterer takket være morfostase. Det argumenteres for at dette mønsteret ikke kan forklares utelukkende med begrepet 'akselerasjon'. I stedet er det nødvendig å spesifisere de generative mekanismene som ligger til grunn for og forener vanlige menneskers opplevelser av ulike brudd i deres liv. Boken diskuterer det overordnede begrepet 'sosial morfogenese' og mulighetene for en overgang til et 'morfogenetisk samfunn'. Den undersøker potensielle 'generative mekanismer' som kan forklare effektene av 'sosial morfogenese' på transformasjonen av tidligere, langt mer stabile praksiser. Til slutt søker forfatteren å besvare spørsmålet om hva som kreves for å rettferdiggjøre påstanden om at det morfogenetiske samfunnet kan overvinne moderniteten.
