Denne åpne samlingen av essays undersøker den følelsesmessige betydningen av bilder i konstruksjonen av 'humanitære kriser' fra det nittende århundre og fram til i dag. Ved å bruke perspektivet fra følelser og sanser utforsker kapitlene den avgjørende rollen bilder spiller i utformingen av kulturelle, sosiale og politiske reaksjoner på andres lidelse og i opprettelsen av internasjonale solidaritetsnettverk. Boken stiller spørsmål ved visse følelser som ofte antas å ligge til grunn for humanitært arbeid, slik som medfølelse, empati og sympati, og viser hvordan opplevelsen av disse følelsene har endret seg over tid. Ved å forstå bilder som emosjonelle objekter, undersøker bidragsytere fra et bredt spekter av disipliner hvordan produksjon, sirkulasjon og mottakelse av bilder har vært avgjørende for oppfatningen av humanitære kriser sett fra et langsiktig historisk perspektiv.
