I denne fritt tilgjengelige boken forteller Mikael Hård historien om hvordan mennesker over hele verden har utfordret produksjonsteknikker og produkter som følge av globaliseringen. Gjennom kreative strategier har individer bevart sin autonomi og frihet ved å velge ut eller avvise moderne apparater, verktøy og maskiner. I tradisjonelle historiske fortellinger blir globalisering fremstilt som en uunngåelig kraft som jevner ut alle hindringer. Moderne teknologi oppfattes også som en uungåelig utvikling: på 1800-tallet ble det hevdet at dampbåter, telegrafnett og Gatling-kanoner la grunnlaget for kolonialisme og andre former for dominans over folk og samfunn. Senere har fraktcontainere og datanettverk blitt ansett for å dra planeten dypere inn i kapitalismens voldsomhet. Hård diskuterer en rekke eksempler som motsetter seg disse fortellingene. For eksempel, i sovjetisk tid, foretrakk innbyggerne i Samarkand, Usbekistan, å forbli i og utvide sine egne leirsteinhus, i stedet for å flytte inn i prefabrikkerte boliger.
