Boken «Neoliberalism, Democracy, and Rights» gir en dyptgående analyse av de politiske rasjonalitetene som former neoliberalisme. Den bygger på Foucaults forståelse av neoliberal tenkning som en styringsrasjonalitet som omfatter alle aspekter av menneskelig liv, kombinert med metodologien fra kritisk teori. Gjennomgående i verket avdekkes de spenningene og antinomiene som eksisterer mellom de begrepene neoliberalismen benytter for å rettferdiggjøre seg selv moralsk og teoretisk, og de historiske manifestasjonene av denne ideologien. Boken kombinerer strengheten i normative prinsipper fra politisk filosofi med moderne historisk materiale, og viser hvordan neoliberalismen ofte realiserer seg selv ved å negere friheten i sitt eget navn, underminere demokratiet og oppheve rettighetene gjennom deres transformasjon til moralske normer for det nye globale markedet. En sentral tese i boken er at kriser utgjør selve betingelsen for neoliberalismens eksistens, og at neoliberalismen, i et paradoksalt spill, konstant står overfor de krisene den selv skaper.
