Da kunst-, kultur- og underholdningssektorene stod stille tidlig på vinteren 2020, hevdet mange at dette var slutten på kunsten slik vi kjenner den. Teatersjefer, museumdirektører, utøvere, kunstnere og vanlige mennesker måtte finne nye strategier for å leve og blomstre i en ny verdensorden. Etter hvert som den globale pandemien fortsatte å utvikle seg, reises spørsmålet om hvordan vi som skapere eller forbrukere har lært å leke i en endret virkelighet. Denne samlingen tar for seg pandemisk lek i bred forstand: hvordan tilpasset de kreative næringene seg en nesten fullt virtuell verden? Hvordan har vår forståelse av fellesskap og lek utviklet seg? Vil nye former for kunst og lek overleve pandemien og erstatte tidligere versjoner? Pandemic Play tar for seg disse spørsmålene som et utgangspunkt, og utforsker strategier, casestudier og virkninger av en kunstverden som har gått digitalt.
