Denne boken gir leseren en dypere forståelse av den suicidal tenkningen fra et fenomenologisk perspektiv, og kaster lys over følelsene som rammer både suicidal individer og de klinikerne som jobber med dem. Ved å gjøre bruk av den fenomenologiske tilnærmingen, som legger stor vekt på subjektivitet og forståelsen av selvet som grunnlag for kunnskap, påpeker forfatteren viktigheten av at klinikeren fokuserer på de subjektive opplevelsene til individet som er i risiko. Det understrekes hvor nødvendig det er å sette til side forutinntatte antakelser, vurderinger og tolkninger, samt å finne måter å bygge bro over kommunikasjonskløftene som ofte oppstår i forbindelsen med negative følelser. Boken legger særlig vekt på empatiens betydning, og viser til innsiktene fra nevroimaging-studier samt rollen som speilnevroner spiller i sosial kognisjon. Det er en generell enighet om at når en kliniker møter en person som ønsker å ta sitt eget liv, er det ofte vanskelig å virkelig forstå hva som foregår i sinnet til vedkommende. Denne boken anerkjenner at enhver tilnærming til dette komplekse emnet må ta hensyn til de dype og varierte inntrykkene som ligger bak suicidal adferd.
