Denne boken presenterer en både pedagogisk og politisk teori knyttet til begrepet Antropocen. Den er delt inn i tre hovedseksjoner som utforsker pedagogisk antropologi, kultur og institusjoner, samt gir utdanningsanbefalinger i lys av Antropocen. Blant temaene som dekkes, er hvordan begrepet Antropocen påvirker den typen antropologi som ligger til grunn for utdanning, samt en fenomenologi av relasjoner. Boken knytter sammen ideen om Antropocen med kulturer og institusjoner, med mål om å bevare deres unike karakter snarere enn å utjevne eller viske dem ut. Videre presenteres det forslag og anbefalinger for pedagogiske praksiser, der det fremheves hvor viktig det er å revitalisere utdanning som en avgjørende faktor for å sikre bærekraftig menneskeliv i samfunn. Dette innebærer en utvidelse av tradisjonelle tilnærminger til utdanning for bærekraftig utvikling og miljøutdanning. Boken ivaretar også empiriske innspill, der fremleggene rundt programmer, pedagogiske verktøy og eksperimenter blir nøye utforsket.
