Gunnar Källén (1926-1968) var en lysende skikkelse innen fysikken, omtalt av Wolfgang Pauli som 'min oppdagelse' og av Robert Oppenheimer som 'en av de mest talentfulle teoretikerne'. Niels Bohr fann ham enormt stimulerende. Källéns sterke innflytelse i den vitenskapelige debatten vakte begeistring blant både unge og eldre forskere. Sammen med sin venn og mentor Wolfgang Pauli, fremmet han en strengt vitenskapelig tilnærming, der han satte en klar grense mellom fakta og spekulasjon. Arthur S. Wightman beskrev Källén som en stolt viderefører av tradisjonen innen kvantefeltteori som Pauli hadde etablert. Hans betydningsfulle arbeid om kvanteelektrodynamikk i perioden 1950-1954 bidro sterkt til utviklingen av den ikke-forstyrrelsebaserte tilnærmingen i denne disiplinen og satte standarden for fremtidig forskning. I en tid der Wightman selv var opptatt med å forstå grammatikken i kvantefeltteoriens språk, etterlot Källén en arv som fortsatt er relevant den dag i dag.
