Gunnar Källén (1926-1968) var en lysende stjerne innen fysikk, kjent for sine banebrytende bidrag til kvantefeltteori. Wolfgang Pauli kalte ham 'min oppdagelse', mens Robert Oppenheimer beskrev Källén som 'en av de mest begavede teoretikerne'. Niels Bohr fant hans tanker dypt stimulerende. Källéns intense engasjement for vitenskap førte til stor oppmerksomhet og entusiasme, både blant unge og erfarne forskere. Han var, som sin venn og mentor, Pauli, en forkjemper for ærlighet og strenge krav i fysikk, og han trakk en klar linje mellom fakta og spekulasjoner i sitt arbeid. Arthur S. Wightman, i sin nekrolog, fremhevet Källén som en stolt fortsetter av den tradisjonen innen kvantefeltteori som Pauli hadde etablert. Källéns forskningsartikler om kvanteelektrodynamikk, skrevet mellom 1950 og 1954, førte den ikke-størrelsesmessige tilnærmingen til nye høyder, og til dags dato har det vært lite vesentlig fremgang innen dette feltet. Hans arbeid var i stor grad rettet mot å forstå grammatikk og struktur i språket av kvantefeltteori, og han etterlot seg en varig arv som fortsatt inspirerer forskere i dag.
