Boken "Pseudo-retranslation" utforsker et nytt fenomen innen oversettelsesintertekstualitet, der pseudo-reoversettelser skaper omfattende nettverk av intertekstualitet i akademiske verk. Den avdekker hvordan akademiske forfattere benytter seg av denne metoden når de utformer sine tekster, samt hvordan slike pseudo-reoversettelser bidrar til spredning av oversettelses-forvansket vitenskapelig kunnskap, noe som fører til et epistemisk forurenset akademisk økosystem. Pseudo-reoversettelse defineres som en akademisk forfatters delvise eller totale utnyttelse av en annen forfatters oversettelse, presentert som en reoversettelse av kildeteksten. Dette fenomenet ble først dokumentert av Yildiz i 2021 og oppstår når akademiske forfattere unnlater å henvise til eller oversette primærkilder, spesielt på engelsk. Ettersom det ikke finner sted en reoversettelsesprosess, betegnes denne fremgangsmåten som pseudo-reoversettelse. Ved hjelp av ulike akademiske verk fra det tyrkiske konteksten som case-studier, presenterer forfatteren disse problemstillingene.
