Denne tankevekkende boken gir en grundig oversikt over hele spekteret av psyko-farmakologisk praksis, presentert på en pedagogisk måte. Den tilbyr en ny og omfattende selvrefleksjon som skiller seg fra tradisjonelle lærebøker innen psyko-farmakologi. Boken henvender seg direkte til klinikere som begynner å stille spørsmål ved begrensningene i psyko-farmakologiske påstander og de strikt definerte rammene av DSM-5-diagnoser. Med utgangspunkt i sine omfattende erfaringer fra klinisk praksis og forskning, samt nyere litteratur, presenterer de anerkjente forfatterne et nytt perspektiv som oppmuntrer leserne til å revurdere etablerte praksiser. De understreker at medisiner bare er én komponent av behandling og at de har sine begrensninger. Boken er ideell for psykiatriske spesialister i utdanningen, kliniske psykologistudenter som tar et kurs i psyko-farmakologi, eller psykiatere som ønsker å få et leservennlig, men omfattende blikk på nye kritiske synspunkter innen psyko-farmakologi som har utviklet seg siden de ble utdannet. Denne ressurser er også relevant for studenter innen nevrovitenskap som søker en oppdatering av feltet.
