Denne boken omhandler bærekraft i en vid forstand og underbygger at den pågående dialogen mellom vitenskap og politikk om bærekraftig utvikling, som er rammen for FNs bærekraftsmål, ikke er tilstrekkelig for å lede planeten mot de ønskede bærekraftige fremtidene. Forfatterne argumenterer for at samtalen, etterfulgt av transformative tiltak, må inkludere alternative tolkninger av virkeligheten. Dette omfatter kunst, spiritualitet og forfedres kunnskap, samt ikke-moderne verdensbilder. Boken vektlegger dialoger heller enn den vanlige todelingen av problem/Løsning, og disse dialogene betraktes som en nødvendig utløsende faktor for regenerering. Gjennom boken tas leseren med fra et historisk perspektiv på menneske-naturforholdet, til en diskusjon om bærekraftige fremtider som utopier. Den optimisme som boken utstråler, er godt begrunnet med en rekke globale eksempler på regenerative dialoger.
