Denne boken åpner opp et unikt intellektuelt rom der elleve kvinnelige forsker-aktivister utforsker alternative former for teoriutvikling av sosial virkelighet. Disse 'Kvinnene på randen' viser at et nytt radikalt subjekt - som er pluralistisk, prefigurativt, dekollonialt, etisk, økologisk, felleskapelig og demokratisk - er i ferd med å ta form, men er utilgjengelig med tradisjonelle analytiske verktøy. Et sentralt tema i boken er motstanden fra enkelte samfunnsvitere, mange av dem kritiske teoretikere, mot å lære om dette radikale subjektet og å stille spørsmål ved de konseptene, metodene og epistemologiene som benyttes for å forstå det. I en parallell til den erfaringsbaserte kritikken av det kapitalistisk-koloniale samfunnet som finner sted i grasrota, undersøker forfatterne hvordan man kan skape håp, dekollonisere kritikken og avnaturaliserer samfunnet. De tar også for seg de ulike dimensjonene av den sosiale (re)produksjonen av liv, inkludert kvinner i utvikling, fellesskapet og naturen. Til slutt diskuterer de dynamikken i prefigurering innen sosial praksis.