Denne boken gir et detaljert og fascinerende innblikk i den bemerkelsesverdige astronomiske kunnskapen som la grunnlaget for den romerske kalenderen, en kalender som tradisjonelt tilskrives kong Numa Pompilius (regjeringstid 715-673 f.Kr.). Denne kunnskapen, med røtter fra Mesopotamia, var hovedsakelig knyttet til planetenes bevegelser og forekomsten av formørkelser i solsystemet. Forfatteren forklarer Numa-året og dets sykluser, og viser tydelig hvordan astronomiske fenomener hadde en betydelig innflytelse på både offentlig og privat liv. Gjennom en rekke korte kapitler undersøkes datoene for romerske festivaler, og beskrivelsene av de tilknyttede ritualene og mytene plasserer festivalene i sammenheng med planetenes bevegelser og astronomiske hendelser. Spesiell oppmerksomhet rettes mot månens og Venus' bevegelser, deres kobling til mytologisk språk, og den spesielle betydningen Venus hadde for kvinnelig fruktbarhet. Boken dokumenterer på en klar måte dybden av astronomisk kunnskap som gjenspeiles i den romerske religionen.
