Denne redigerte boken undersøker både konseptuelle og empiriske tilnærminger til epistemiske trosoppfatninger som historielærere kan ha. I mange deler av verden har historielærere ansvaret for å opprettholde nasjonale historiske myter samtidig som de gir studentene verktøyene de trenger for å avdekke og kritisk analysere historien. Denne tvetydigheten, som oppstår fra kombinasjonen av rekonstruksjon og dekonstruering, utgjør en utfordrende situasjon for lærerne. Kapitlene i denne boken utforsker derfor hvordan lærere resonerer omkring den epistemiske naturen av historie, samt hvordan dette påvirker deres undervisning, tolkning av læreplaner og forholdet til elevene. Bidragene tar for seg konsekvenser for fremtidige historielærere og videreutdanning, utfordringer innen feltet, og peker på mulige veier fremover. Boken vil være av interesse for akademikere og studenter innen historiedidaktikk, samt aktive lærere og kuratorer ved museer. Dette er en åpen tilgangsbok.
