Mote er blitt et stadig mer interessant forskningsområde for økonomiske og forretningshistorikere, da det gir nye innsikter i økonomisk vekst og nedgang. Denne boken undersøker institusjoner og institusjonelle endringer innen det italienske motesystemet fra 1940-tallet til 1980-tallet. Med utgangspunkt i at institusjoner spiller en sentral rolle i å forklare særegenhetene og utviklingen av det italienske motesystemet, analyserer boken de ulike institusjonelle enhetene som har vært involvert i støtten til og promoteringen av italiensk mote. Bokens mål er todelt: å fremheve, gjennom en komparativ tilnærming, den særpregete polyentriske naturen av italiensk mote, og å forklare fremveksten av designeren som et resultat av en langvarig prosess med institusjonell endring. Boken utforsker hvordan institusjoner og institusjonelle aktører har vært avgjørende for å gjøre italiensk mote til en nø spiller i verdensøkonomien, og beriker den eksisterende forståelsen gjennom unike tverrfaglige analyser.
