Denne håndboken utforsker det lite studerte forholdet mellom musikk og komediefilm ved å analysere musikkens natur, oppfatning og funksjon fra nye perspektiver. Den byr på en tilnærming som ikke bare er tverrfaglig, men også tverrspråklig, ved å grundig undersøke hvordan musikk og andre filmatiske virkemidler samhandler i skapelsen av komedie. Boken tar opp temaer som kjønnsrepresentasjon, nasjonale identiteter og stilistiske strategier, og utnytter innspill fra kulturstudier, musikkvitenskap, musikkteori, psykologi, kognitivisme, semiotikk, formell og stilistisk filmanalyse, samt psykoanalyse. Den er delt inn i fire seksjoner: generelle introduksjoner, teoretiske undersøkelser, musikk og komedie innen nasjonale kinematografier, samt eksemplariske case-studier av filmer eller forfattere.