Denne boken gir en stilistisk og kognitiv poetisk fremstilling av ekfrastisk poesi, hvor temaet i stor grad omhandler kunstverk og bilder. Forfatteren undersøker de språklige prosessene som gjør at kunstverk kan bli litterære objekter. Gjennom en grundig analyse av ekfrasisens funksjoner på tekstnivå, belyser boken også de kognitive og psykologiske effektene av å lese ekfrastiske dikt. Den utvikler analytiske rammeverk basert på de fire prinsippene som styrer ekfrasis: representasjon, narrativisering, transposisjon og samarbeid. Dette verket er relevant for akademikere og praktikere innen ulike felt, inkludert litterære kritikere, kunstkritikere, retorikere, poeter, visuelle kunstnere og stilister.
