Boken "The Postdiaspora Condition" tar sikte på å fylle et gap i litteraturen som omhandler statens bidrag til sosial beskyttelse, utdanning og menneskelig sikkerhet for borgerne som bor i utlandet. Michel S. Laguerre undersøker den økende betydningen av det han betegner som "postdiaspora tilstanden", som representerer en frigjørende metamorfose av diasporastatus. Forfatteren legger særlig vekt på de grenseoverskridende tjenestene staten tilbyr, samt de transnasjonale mekanismene som har utviklet seg gjennom ulike institusjoner. I tillegg utforsker han de ekstraterritoriale formene for styring og forvaltning. Laguerre belyser komplekse grenseoverskridende ordninger, mangfoldet av agenturer og organisasjoner som opererer på tvers av landegrenser, samt innføringen av nye lover som gir et juridisk grunnlag for disse ekstraterritoriale tiltakene fra staten. Den muligheten emigranter har til å opprettholde sitt statsborgerskap og nyte de samme rettighetene og privilegiene som innbyggerne i hjemlandet, danner konteksten for hvordan postdiasporatilstanden utvikler seg.
