Denne monografien om indirekte rapportering gir dype innsikter i grensesnittet mellom semantikk og pragmatikk, samt en finjustering av begrepet eksplicitur. Boken er skrevet i en engasjerende stil som leder leseren gjennom de teoretiske problemene og deres konsekvenser. Et av de mest kompliserte aspektene ved studiet av indirekte rapporter er deres polyfoniske natur, og hvordan lytteren skiller mellom reporterens stemme og den opprinnelige talerens stemme. Dette skjer enten ved hjelp av kontekstuelle ledetråder, eller i fravær av slike, ved å benytte pragmatiske prinsipper. Innledningskapitlet diskuterer de sentrale temaene som vil bli belyst gjennom volumet, mens de påfølgende kapitlene tar for seg ulike sider ved indirekte rapporter, inkludert både teoretiske perspektiver og praktiske anvendelser.
