Boken "The Sources of Secularism" utforsker opplysningstidens betydning for forståelsen av det sekulære synet i moderne vestlige samfunn. Den belyser de nye tankemåtene om religion som oppsto på 1600- og 1700-tallet, og som fortsatt har stor innvirkning på hvordan vi i dag håndterer religiøse spørsmål i det offentlige rom. Gjennom en kombinasjon av politisk filosofi og idéhistorie, bygger denne samlingen på antagelsen om at politiske begreper er forankret i historiske virkeligheter. Boken tar opp flere sentrale spørsmål: Betyr sekularisme at enkeltindivider ikke har frihet til å uttrykke sine tro i offentligheten? Er sekularisering det samme som å avvise troen på det absolutte? Kan man finne en universell rasjonell kjerne i alle religioner? Går ytringsfrihet alltid hånd i hånd med samvittighetsfrihet? Er sekularisme en oppfinnelse av det overveiende kristne Vesten som ikke lar seg anvende i andre kontekster, spesielt i muslimske kulturer? Gjennom å gi svar på disse og lignende spørsmål, gir boken leserne et dypere innblikk i sekularismens kompleksitet og dens innflytelse i dagens samfunn.
