Denne boken undersøker erfaringene til personer som benytter seg av nåle- og sprøyteprogrammer i Western Sydney, Australia, inkludert både deltakere og ansatte i bransjen. Den plasserer forskningen innenfor den bredere konteksten av skadereduksjon og ruspolitikk. Med utgangspunkt i spørsmålet 'hva gjør nåle- og sprøyteprogrammer?' søker forfatteren å avdekke hvordan både menneskelige og ikke-menneskelige faktorer påvirker disse programmene, og setter fokus på de 'mer enn menneskelige' effektene de skaper. Boken benytter en kritisk materialistisk tilnærming for å analysere empiriske funn og viser hvordan nåle- og sprøyteprogrammer åpner for nye måter å engasjere seg med verden på, ved å endre de materielle forholdene rundt ulovlig rusbruk. Den trekker på post-humanistisk tenkning fra teorier om sammensetning, aktør-nettverk og beslektet forskning. Boken fremhever også overførbare funn og innsikter som kan være relevante i internasjonale kontekster, og henvender seg i første rekke til akademikere og postgraduate studenter.
