Boken "William Forsythe’s Postdramatic Dance Theater" tar for seg Danser og koreograf William Forsythes kreative og scenografiske prosesser, og benytter dette som et helhetlig perspektiv for å forstå dans som en dypt visuell og sonisk kunstform. Her defineres koreografi som en form for perceptuell eksperimentering, og boken avdekker hvordan de konstruerte verdener hvor postdramatiske danser finner sted, påvirker vår oppfatning av koreografi. Med en resonans mot økologiske perspektiver og samtidig en grundig tilnærming fra kognitiv forskning, legger boken vekt på betydningen av å se på den utvidede scenografien, som omfatter lyssetting, lyd, rom, sceniske elementer, kostymer og bevegelsene til utøverne, når man analyserer den sensoriske og kognitive oppfatningen av dans. Dette verket representerer den første omfattende kognitive studien av en individuell koreograf kombinert med estetiske aspekter ved postdramatiske teater, og fyller et viktig behov for mer dedikert forskning på Forsythe, kjent for sine banebrytende balletter og imponerende variasjon i dans.
