I takt med at århundret nærmer seg sin slutt, står vi overfor en tid preget av informasjon. Historikere vil kanskje komme til å omtale det som informasjonenes århundre, parallelt med hvordan forrige århundre forbindes med industrialiseringen. Teknologiske fremskritt som telefon, radio, fjernsyn, datamaskiner og internett har revolusjonert menneskers liv. Vi kan nå få øyeblikkelig tilgang til bilder fra overflaten av Mars, samt utforske universets tidlige former. En hel hylle med biblioteksbøker kan nå komprimeres til en nesten vektløs plastbit. Milliarder av mennesker kan følge samme fotballkamp eller holde jevnlig kontakt med venner kloden over, uten å forlate sitt hjem. I essens har vi evnen til å lagre, overføre og bearbeide enorme mengder informasjon med overraskende hastighet, nøyaktighet og kostnadseffektivitet. Slike bemerkelsesverdige utviklinger er selvsagt ikke mulig uten et solid teoretisk grunnlag, der matematikken spiller en sentral rolle.
