I løpet av de siste femti årene har feministisk tenkning bidratt til en forståelse av at forestillingen om kvinner som bare oppholder seg hjemme mens menn dominerer gaten, fremstår som utdaterte. Likevel påpeker Margo Ceuterick at teoretiske vurderinger av kjønnsroller, rom og makt innen filmteori fortsatt er begrenset av binære modeller. I stedet tar hun i bruk mer flytende modeller for romlige forhold, inspirert av tenkere som Sara Ahmed, Rosi Braidotti og Doreen Massey. Gjennom en grundig, mikro-analyse av historiske europeiske filmer som 'Messidor' (Alain Tanner, 1979) og moderne verdenskino som 'Vendredi Soir' (Claire Denis, 2002), 'Wadjda' (Haifaa Al-Mansour, 2012) og 'Head-On' (Fatih Akin, 2004), avdekker boken konsepter omkring affirmative estetikk: lys, tekstur, rytme, bevegelse og lyd, som alle spiller en rolle i en omskrivning av kroppene og rommene vi befinner oss i. Ceuterick argumenterer for at slik positiv estetikk kan utfordre de kjønnsinndelinger og maktstrukturer som tidligere har vært ansett som bestemmelser for vår eksistens og våre rom.
