I denne etnografiske studien av en høyskole for spesialpedagogiske behov i Australia, utforsker Jocelyn D. Avery hvordan selvidentiteten til personer med alvorlig intellektuell funksjonshemming påvirkes av omsorgspersoner og støttespillere i deres liv. Gjennom et teoretisk rammeverk som omfatter selvidentitet og legemliggjøring, og med utgangspunkt i Mary Douglases begreper om ritual, hygiene, renhet og fare fra 1996, argumenterer Avery for at studentene i dette miljøet behandles som om de eksisterer i et vakuum, snarere enn i en dypt kompleks sosial kontekst. Strategier for å 'innkapsle' deres vanskelige sider fører i praksis til fortsatt innesperring, som om studentene selv var 'kontaminert'. Midt oppi denne nødvendige etnografiske undersøkelsen, reflekterer Avery over sin egen rolle: spørsmål knyttet til samtykke, kommunikasjon og samarbeid utgjør utfordringer for antropologisk engasjement med alvorlig intellektuell funksjonshemming, men forskerens etikk og posisjon har også sine egne vanskeligheter. Refleksjonen som gis her vil gi leseren en dypere forståelse av de komplekse dynamikkene som påvirker livene til disse studentene.
