Denne boka belyser betydningen av tverrfaglighet i akademia, og undersøker hvordan dette begrepet forstås i konteksten av dagens universitetsmiljø. Selv om tverrfaglighet blir oppfordret av forskningsfinansierere, mottar akademikere ofte motstridende meldinger om hvordan, når og om de skal følge denne veien. Gjennom en rekke karriereshistorier fra etablerte tverrfaglige forskere avdekker forfatteren grunnleggende misforståelser om naturen av tverrfaglig kunnskap, hvordan denne kunnskapen deles, og hvilke ferdigheter disse forskerne besitter. Boka tar opp disse problemstillingene både på et personlig og systemisk nivå, og identifiserer hvordan en robust forsker kan forme sin egen forskningsbane og oppfatte tverrfaglighet som en virkelig integrert tilnærming.
