Boken "Beyond Memory" gir en ny og fristilt vurdering av den utbredte oppfatningen om at minnepolitikk er effektive verktøy for å bygge fredelige samfunn. Uansett om det dreier seg om en stabil demokrati eller situasjoner etter voldelige politiske konflikter, argumenteres det her for at minnepolitikk ofte er ineffektive når det gjelder å forhindre hat, folkemord og massekriminalitet. Siden 1990-tallet har forsøk på å formidle minnet om voldelige fortider blitt brukt for å fremme toleranse og bekjempe rasisme, hat og antisemittisme. Likevel har land som har investert i minnepolitikk, sett en økning i hatkriminalitet og populisme, snarere enn en styrking av sosial samhørighet. Boken bryter med den tradisjonelle moralske tilnærmingen og tar tak i denne problematikken. Hvor kommer disse minnepolicyene fra? Hvem gagne de? Kan vi gjøre dem mer effektive? Kan vi virkelig lære av fortiden? I en tid der minneforskning blomstrer, stiller denne boken spørsmål ved den normative troen på minnes påvirkning.
