Denne aktuelle antologien undersøker hvordan barn viser sosial kompetanse i sine samtaler om mental helse og velvære. Forfatterne analyserer opptak av unge menneskers interaksjoner med fagpersoner, der de deler spesifikke bekymringer knyttet til mental helse og sine mestringsstrategier. Studien bygger på innsikter fra etnomethodologi, samtaleanalyse og diskursiv psykologi. I et bredt spekter av institusjonelle og internasjonale kontekster tar kapitlene for seg hvordan barn og unge benytter interaksjonsstrategier for å demonstrere sin kompetanse. Forskningen avdekker hvordan unge mennesker motsetter seg eller forsvarer påstander om at de mangler kompetanse, spesielt i situasjoner der de kan bli oppfattet som søkende etter støtte, eller når deres (u)dyktighet og mentale helse blir eksplisitt diskutert. Hvert kapittel avrundes med en refleksjon over de metodologiske, profesjonelle og praktiske konsekvensene av funnene, der det også fremheves områder hvor videre forskning er nødvendig.
