Boken "Epistemic Governance" undersøker hvordan moderne styring utføres av aktører som søker sosial endring gjennom epistemiske tilnærminger, ved å ta i bruk utbredte, offentlige oppfatninger av virkeligheten. Endringsagenter, som for eksempel parlamentarikere eller aktivister fra sosiale bevegelser, evaluerer og påvirker hva de oppfatter som folks oppfatninger om hva som er mulig, rasjonelt og ønskelig. Dette fører ofte til at disse sentrale autoritetsfigurene investerer i troverdig kunnskapsproduksjon, i tillegg til å appellere til individuelle og gruppeidentifikasjoner, følelser og verdier. I denne boken viser Alasuutari og Qadir hvordan denne epistemiske styringen opererer innen tre viktige arenaer for sosial endring: parlamentene, som diskuterer lover som utgjør hoveddelen av reformene; internasjonale organisasjoner som sprer globale normer; og sosiale bevegelser og NGOer. Gjennom deres analyse presenterer forfatterne en detaljert og innovativ metodikk for diskurssanalyse, som fremhever bruken av epistemisk styring som et nytt paradigm for forskning på global sosial endring. Boken vil være nyttig for forskere og praktikere som ønsker å forstå kompleksiteten i hvordan kunnskap påvirker politikk og sosial transformasjon.
