Boken "Evidence-biased Antidepressant Prescription" tar for seg det omfattende overforbruket av antidepressiva blant personer som hovedsakelig lider av mild og subtröskel depresjon. Den viser til den kraftige økningen i forskrivning av antidepressiva og gir en kritisk vurdering av den nåværende vitenskapelige evidensen om effektiviteten og sikkerheten til antidepressiva ved behandling av depresjon. I tillegg til å utforske de motstridende oppfatningene om antidepressivas nytteverdi, tar boken for seg hvordan feil i gjennomføringen og rapporteringen av kliniske studier på antidepressiva har ført til en overestimering av deres fordeler og en undervurdering av deres skadevirkninger. En hovedargumentasjon i boken er transformasjonen av det diagnostiske konseptet depresjon, fra å være en sjelden, men alvorlig lidelse, til å bli en overinkluderende, svært utbredt, men hovedsakelig mild og selvbegrensende lidelse. Forfatteren argumenterer for at biologisk reduksjonisme innen psykiatri og farmasøytisk markedsføring har omformulert depresjon som en hjerneforstyrrelse, noe som støtter opp om overfokuseringen på legemiddelbehandling.
