Boken "Evidence-biased Antidepressant Prescription" tar for seg overforskrivning av antidepressiva, spesielt hos personer med mild og subthreshold depresjon. Den belyser den kraftige økningen i forskrivning av antidepressiva og foretar en kritisk gjennomgang av den nåværende vitenskapelige evidensen rundt virkningen og sikkerheten til antidepressiva ved depresjon. Forfatteren tar ikke bare opp de motstridende meningene om hvorvidt antidepressiva er nyttige eller ineffektive ved ulike former for depresjon, men går også i dybden på hvordan feil i gjennomføringen og rapporteringen av kliniske studier har ført til en overvurdering av fordelene og en undervurdering av skadene. Bokens sentrale argument er transformasjonen av det diagnostiske begrepet depresjon, fra en sjelden, men alvorlig lidelse til en overinklusiv, svært utbredt, men hovedsakelig mild og selvbegrensende lidelse. Den argumenterer for at biologisk reduksjonisme innen psykiatri og legemiddelindustriens markedsføring har omdefinert depresjon som en hjerneforstyrrelse, noe som har bidratt til den store vektleggingen av legemiddelbehandling.
