Executive-Legislative Relations in Parliamentary Systems

Boken "Executive-Legislative Relations in Parliamentary Systems" analyserer forholdene som gjør det mer sannsynlig at regjeringer presenterer en utøvende lov eller et regjeringsforslag. Dette temaet berører en sentral del av beslutningsprosessen knyttet til offentlig politikk. Utforming av lovgivning er en viktig handling for å oppnå spesifikke politiske mål, og veien som velges for denne prosessen er en del av regjeringens strategi. Boken introduserer en ny teoretisk forklaring på hvordan utøvende makt brukes i lovgivningen, basert på en formell modell. Denne modellen testes ved hjelp av ny data fra Portugal. Resultatene viser at i politiske systemer der en av de politiske aktørene har veto-rettigheter som lett kan overstyres, er typen parlamentarisk flertall den viktigste faktoren for regjeringens valg av lovgivningsinstrument. Mer spesifikt, når en regjering ikke har flertall i parlamentet, er det mer sannsynlig at den foreslår en utøvende lov; omvendt, når en regjering har flertall i parlamentet, er det mer sannsynlig at den foreslår et regjeringsforslag.