I denne boken kritiserer Jude J. Whitehead den stadig mer reduksjonistiske, objektiviserte og teknologisk orienterte tilnærmingen i mainstream biomedisin. Ved å anvende hermeneutisk fenomenologi og eksistensiell analyse basert på verkene til Martin Heidegger, Kurt Goldstein, Medard Boss og Hans-Georg Gadamer, forsøker forfatteren å belyse et betydelig gap i forståelsen av menneskets tilstand. Whitehead starter med å undersøke den sentrale distinksjonen innen medisinens sosiologi mellom 'sykdom' og 'lidelse', samt hvordan denne distinksjonen speiles i den mer fundamentale forskjellen mellom den kroppslige/objektive kroppen og den erfarne/levde kroppen. Boken avdekker til slutt tendensen i moderne medisin til å medikalisere menneskets tilstand og fremmer en reorientering som forfatteren betegner som 'eksistensiell helsepsykologi.'
