Denne boken, som er en oppfølger til den populære læreboken «Polymer Physics» (Springer, 1999), bygger på 25 års undervisningserfaring og tilbakemeldinger fra spesialister på ulike delområder. Dette har resultert i forbedrede forklaringer og en mer omfattende dekning av sentrale emner innen polymervitenskap. Et nytt kapittel om polymersyntese har utvidet perspektivet betydelig, slik at boken nå dekker polymervitenskap i sin helhet, og ikke bare polymerfysikk. Boken inkluderer polysakkarider og proteiner i de fleste kapitler, mens polyelektrolytter er et nytt innslag i den andre utgaven. Den rimelige datahåndteringen som har blitt tilgjengelig de siste to tiårene, har utvidet bruken av simulering og modellering betydelig, noe som gjenspeiles i mange av kapitlene. Ytterligere oppgaver og nøye utarbeidede grafikker bidrar til forståelsen av temaene. To sentrale prinsipper fundamenterer bokens appell: 1) Studenter lærer at uavhengig av opprinnelsen til polymeren, enten den er syntetisk eller naturlig, gjelder de samme generelle lovene, og 2) Studentene skal ha nytte av innholdet i boken.
